24 maj 2012

Oppdrag og avskjed


Av Øyvind Edvardsen
Predikan över Mark 16, 14-20 på Kristi himmelferdsdag, 17 mai 2012. Vasa, Finland.

Nå begynner vi å nærme oss slutten av enda et skoleår. De av dere som gårpåi skolen kan begynne å forberede dere for sommerferien. Læretiden tar slutt, eller dere får en pause til over sommeren. I noen måneder kan dere ihvertfall hvile. Har dere noen gang lurt på hvorfor folk går på skolen? Hvorfor gå år etter år og lære seg saker vi kanskje aldri får bruk for? Kan dere huske å ha fått bruk for det dere lærte dere da dere gikk på skolen? Eller har dere lurt på hva meningen med skolen var da dere var ferdige? Tenk dere at dere er ferdig med mange års skolegang og er klar for arbeidslivet. Dere er fulle av kunnskap og lurer på hva dere skal bruke kunnskapen til. Skolen er over, nå er det arbeidslivet som gjelder. Nå skal dere virkeliggjøre det dere har lært dere.
Omtrent sånn har disiplene det i dagens tekst. De er ferdige med skolen. Deres læremester, Jesus Kristus, er iferd med å overlate dem til seg selv. Jesus har under de siste 3 årene vandret sammen med sine nærmeste disipler. Han har lært dem og undervist dem. Han har overbevist dem om at han er den utlovede Messias. Disiplene har fått se ham gjøre under og gi mennesker fred. De har sett ham gjøre vann om til vin, de har sett ham mette 5000 mennesker med noen få brød og fisker, han har fått lamme til å gå, døve til å høre og han har vekket opp døde mennesker til liv igjen. Han har helbredet og hjulpet mennesker. Alle disse synlige handlingene har han gjort for å dra mennesker til sin undervisning. Han gjorde nemlig ikke under og mirakler for sin egen del, men for at mennesker skulle høre på det han hadde å fortelle dem. Det har disiplene fått med seg. Jesus har undervist både de 12 utvalgte disiplene og alle andre som har lyttet til hans undervisning. Han har fortalt dem at han er løsningen på deres største problem. Han har gitt dem mål og mening med livet. Han har gitt dem sitt eget liv.
Jesus hadde selv gått på skolen. Fram til han var ca 30 år gammel hadde han selv sittet i Tempelet og lyttet til de jødiske lærernes undervisning. Da han ble 30 år gikk han inn i sitt offentlige virke. Da begynte årene som han var sendt til jorden for. Han var sendt til jorden for å oppfylle Guds lov, forkynne frelsen for alle mennesker og frivillig ta på seg alle menneskers synder. Han kom til jorden for å gå i døden for alle mennesker og dermed fri dem fra den straffen som vi skulle ha hatt. Han tok hele verdens straff på seg. På sine skuldre tok han vår syndebyrde. Han tok dem med seg i graven. Han oppfylte profetiene i Gamle testamentet og sine egne vitnesbyrd om seg selv da han på tredje dagen oppstod igjen ifra de døde. Han overvant synden, døden og djevelen for oss. Han er vår levende Frelser.
Jesus gikk ikke bare på skolen som barn og ungdom. Han gikk også det vi kan kalle livets skole. Det er den skolen som ikke viser igjen i gode karakterer eller fine diplomer. Det er hvert enkelt menneskes møte med livets realiteter og demed også synden. Livet her på jorden er ikke himmelen. Det fikk også Jesus erfare da han levde her. Han ble fristet av djevelen, han opplevde å være uten mat og drikke, hans venner døde, han gikk i fillete klær, han hadde ikke utseende med seg, han ble hånet av mennesker, foraktet for den han var, han ble spottet, spyttet på, han ble til og med forlatt av sine aller nærmeste venner i Getsemane da han ble tatt til fange for siden å korsfestes. Han opplevde alle menneskers verste mareritt, følelsen av å være forlatt av alle og stå helt alene i verden, ja, på korset opplevde han til og med hvordan det var å være forlatt av Gud.
Jesus gikk både grunnskolen, universitet og livets skole på sine drøyt 30 år her på jorden. Han hadde både fullkommen teoretisk kunnskap, og fullstendig opplevelse av hvordan det er å leve livet på jorden. Om noen kan ha forståelse for livets ulike situasjoner og stadier så er det han. Han vet hvordan det er å miste noen man er glad i. Han vet hvordan det er å ikke få sine høyeste ønsker oppfyllt. Han vet at livet på jorden ofte er en tålmodighetsprøve. Han vet, fordi han er prøvet i alt selv. Og denne lærdom har han forsøkt å gi videre til sine 12 utvalgte disipler. Disse 12 står nå ved et veiskille. Deres obligatoriske skolegang er nå over, de er klar med grunnskolen og de har nå livets skole foran seg.
Jesus Kristus, Guds Sønn, har fullført sitt oppdrag på jorden. Han har utrettet det han kom til jorden for å gjøre. Han har tatt på seg alle menneskers synder til alle tider og gått i graven med dem. Han har beseiret døden for oss – slik at vi får leve. Jesus visste hva han kom for å gjøre. Nå er han ferdig og han drar til sin far i himmelen. Tilbake står nå disiplene. De som Jesus har utvalgt for å være hans budbærere. Jesus gir dem et oppdrag: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle folkeslag. Disiplene trenger ikke lure på hva de skal bruke livet sitt til. Selv om skolen er over så vet de hva de skal gjøre. Jesus har sagt det til dem. Forkynn evangeliet. Forkynn frelsen for alle mennesker. Jesus vil ikke noe annet enn at alle mennesker skal bli frelst. Han vil at alle skal få høre evangeliet. Han vil at Ordet skal forkynnes. For det er gjennom Ordet at mennesker kommer til tro.
Gud virker gjennom sitt eget Ord. Han har gitt oss det han vil at vi skal vite om ham i Skriften, i Bibelen. Det er kilden til evig liv for oss. For gjennom den kommer Den hellige ånd til oss. Gjennom Ordet skapes troen i våre hjerter. Gjennom Ordet får mennesker evig liv. Det er ingen prestasjon av oss. Det er ikke noe vi må gjøre. Vi tar bare imot Ordet og i den tro som skapes ved Den hellige ånd. Dette er den frelsende troen. Dette er frelsesvisshet. At Jesus Kristus er Guds sønn og at han har dødd for dine og mine synder. Han har tatt all straff på seg og overvunnet døden for meg. Tenk, jeg har evig liv i himmelen fordi Jesus har gitt meg det. Det er en gave, intet annet. Frelsen er en så viktig gave at vi døper våre barn når de er helt nyfødte. Jesus har nemlig gitt oss étt løfte i dåpen. Den som tror og blir døpt skal bli frelst, sier han. Dåpen frelser. For i dåpen får vi Den hellige ånd i våre hjerter. I dåpen blir vi forvandlet fra å være barn av denne verden til å bli Guds barn. I dåpen blir vi tatt opp i Guds familie.
Dåpen inneholder et sikkert løfte fra Jesus. Gjennom dåpen blir vi frelst. Troen og dåpen henger sammen. Vannet over barnets hode, Den treenige Gudens navn, Guds befaling om å døpe og Jesu løfte om at troen gir frelse gjør at vi døper små barn. Den hellige ånd kommer gjennom dåpen og skaper troen. Troen er derfor en gave. Troen er Guds gave til oss. Den er ikke noe vi må gjøre eller prestere. Den kommer til oss uten vår kraft eller makt. Og det er bra. For vi vet hvor skrøpelige vi er og hvor mye vi trenger det som Jesus har å tilby oss. For livets skole er ikke alltid så enkelt. Det er ikke alltid så tydelig hvor veien skal gå, hva vi skal gjøre eller hvordan fremtiden vil se ut for oss og vår familie. Gud lar oss ofte vente. Han tar iblant fra oss det kjæreste vi har, eller han lar være å gi oss det vi ønsker oss. Bare Gud vet hvorfor. Vi har ingen løfter om at livet her på jorden skal bli enkelt. Derimot har vi et løfte som er mye, mye større enn denne verden og dette livet. Og det løftet er himmelen.
Der sitter Jesus ved Faderens høyre side og regjerer til det beste for oss. Han har full kontroll, selv om det ikke alltid ser sånn ut for oss. Jesus har overvunnet djevelen. Den sorgen og smerten og motgangen vi må oppleve her på jorden enda en tid varer bare en liten stund. Det er himmelen som er vårt mål. Det er der vi har vårt hjem. Der har vi vårt evige hjem. Her er vi borte, i himmelen er vi hjemme. På veien dit, til Jesus i himmelen, så vet vi ihvertfall en sak vi skal gjøre. Det er å holde fast ved evangeliet om frelsen i Jesus Kristus. Det er å vitne om den gleden i har på grunn av vår Frelser slik at andre menensker kan komme til tro og få evig liv. Vi skal ikke konsentrere oss om ytre tegn slik de gjorde i den første kristne kirken. Vi har nemlig hele Skriften foran oss. Frelsen kommer gjennom Ordet. Det er i Ordet vi finner trøst og styrke til å mestre hverdagen. Det er gjennom Ordet vi får ta imot livets velsignelser som Gud gir oss. I Ordet har vi glede, og gjennom Ordet er vi arvinger av Guds evige velsignelser – evig liv hos ham, evig liv uten sorg og smerte, evig liv med Jesus. Amen.
La oss be! Vi takker deg vår Gud og far for at du underviser oss ved ditt Ord og ved våre liv. Vi ber deg at du leder oss gjennom våre liv, at du bevarer oss i troen på Jesus Kristus vår Frelser og lar oss til sist får sovne inn i den evige hvilen og få komme hjem til deg i himmelen. I Jesu navn. Amen.

Inga kommentarer:

Skicka en kommentar